Sånn er livet

En historie til ettertanke

2009-08-25T08:52:00.004+02:00

En velkjent taler startet en av sine seminarer med å holde opp en 100-krone seddel mens han spurte: "Hvem vi ha denne seddelen?"

Flere rakk opp hånden, og han fortsatte: "Jeg vil gi denne seddelen til en, men først vil jeg gjøre noe med den." Han krøllet seddelen sammen til en kule. Så spurte han: "Er det fremdeles noen som vil ha den?" Flere rakk opp hånden igjen.

Så tok han seddelen, la den på gulvet og tråkket den ned i det skitne gulvet. Seddelen var nå både skrukkete og skitten. "Er det fremdeles noen som vil ha den" spurte han, og flere hender gikk i været.

"Mine gode venner, i dag har dere lært en verdifull lekse. Uansett hva jeg gjør med denne seddelen, er det noen som vil ha den. Det er fordi dere vet at verdien av den er uforandret selv om den er både skitten og skrukkete."

Mange ganger i våre liv blir vi "krøllet sammen" eller tråkket ned i skitten, på grunn av avgjørelser som blir tatt og omstendigheter som dukker opp. Vi føler oss kanskje verdiløse.

Uansett hva som hender vil du aldri miste din verdi. Du er verdifull og spesiell, glem aldri det.

Ryddesjau og nestekjærlighet

2009-08-20T08:30:00.004+02:00

I går fant jeg igjen en kopi av et gammelt utklipp fra et ukeblad jeg har hatt hengende på veggen de fleste stedene jeg har bodd. Gammelt utklipp, men stadig like aktuelt. Det var på vei i søpla, men så var det noe som holdt meg tilbake. Fant ut at jeg ville dele det med dere først.

DEN STORE NESTEKJÆRLIGHETEN

Chat Noir revyen 1964. Tekst Alfred Næss

Jeg skjønner ikke at det skulle være nødvendig med all denne kranglingen som finnes i verden. All denne mistenksomheten og nedrakkingen av folk som ser litt annerledes ut eller bor i et annet land. Det må jo bli ufred og ulykke av alt det der.

Hvorfor er folk så innmari mot hverandre – jeg liker alle mennesker, jeg – er glad i alle sammen. Hele verden er en eneste stor familie. Det er nå mitt motto. Jaja, bortsett fra kineserne da, som er både gule, skjevøyde og farlige, men ellers – en eneste stor familie.

Alle sammen er jo medmennesker. Tenk over det. Våre egne medmennesker. Og da skulle det vel (ærlig talt) ikke være så vanskelig å være litt humanistiske mot dem.

Jaja kanskje ikke akkurat disse araberne da, som stort sett både ljuger og stjæler, men ellers? En stor familie. Det er nå min innstilling.

Jeg blir helt nedtrykt jeg, når jeg hører hvordan folk diskriminerer hverandre. Se nå på disse stakkars negrene. Jeg har truffet en sånn svarting selv en gang jeg, og da hilste jeg på`n og tok`n i handa. Lot som ingenting. Det kunne da ikke falle meg inn å diskriminere han.

Nei, alvorlig talt, nå er det på tide at folk tar seg sammen og viser litt menneskekjærlighet før det ender med en ulykke.

Hvorfor kan ikke folk rundt omkring i verden være som oss europeere, vidsynte og tolerante. Jeg har alltid sagt det jeg, det er noe eget med oss i den gamle verden, har jeg sagt. Og jeg vet hva det kommer av; vi har nemlig kultur! Tenk bare over det.

Driver vi med noe apartheid? Driver vi og skyter presidenter på gaten? Å nei! Vi er nemlig oppvokst ved sivilisasjonens vugge. Solide og pålitelige. Ærlige og humane. Da regner jeg naturligvis ikke med disse sydeuropeerne. Disse små svartmuska degosene som pimper vin og flyr etter jentene. Og ikke tyskerne, selvsagt, som okkuperte oss i årevis, det får da være grenser.

Og ikke svenskene! Som er så høye på pæra, enda de har jo ikke olje en gang. Og ikke russerne, det sier seg jo selv, - men ellers. Alle andre. Alle oss nordmenn. Det er folk jeg kan like.

Finnes det noe skjønnere enn å skue ut over dette deilige landet vårt? Så langt øyet kan nå, ser du nordmenn! Medlemmer av den store norske folkefamilien.

Ja, bergenserne innrømmer jo selv at de ikke hører med til Norge. Og trøndere, nordlendinger og samer, de bor gudskjelov for langt borte til å få gjort noe større skade. Dessuten snakker vi jo om ordentlige folk. Oslofolk .

Ja, når jeg går rundt i Oslo. I byen min, da er det som å gå rundt i en stor familie. Det lyser intelligens og forståelse ut av øynene på oss. At ikke andre folk kan forstå at de må være som oss hvis det skal bli greie på noen ting. Ja, nei folk skulle være som oss. Oss hjemme i blokka på Tonsetvedt. Der er det humanitet der! Der blomstrer menneskerettighetene om kapp med de jævla snørrungene til vaktmesteren. Der banker hjertene av nestekjærlighet – like høyt som de krøkkete naboene banker i veggen, bare jeg denger kona en gang imellom.

Kona mi, ja hu er trang i fletta. Hu veit jo ikke engang hva toleranse betyr for noe. Nei det verden trenger i dag, det er eksempler. Og hvorfor kan da ikke folk ta eksempel av… meg! For her er det virkelig humanitet og toleranse helt til bånn. Ja, ja unntagen når jeg er i dårlig humør da.

Det du vil - får du til!

2009-08-20T04:11:00.003+02:00

Jeg har atter en gang oppdaget at uttrykket "Det du vil - får du til!" ikke stemmer. Her sitter jeg mutters alene midt i natten, klokka er litt over fire - og ingen andre vet om min oppdagelse. Jeg har tidligere også hevdet at dette uttrykket ikke alltid stemmer, men har da blitt avfeid med at jeg ikke prøver hardt nok eller ikke vil nok.

Men nå - nå mener jeg at jeg har bevis for at man ikke alltid får til ting. Uansett hvor hardt man prøver og uansett hvor mye man vil.

Jeg får ikke sove.

Da jeg la meg i går kveld ville jeg ha en lang og god natts søvn. Jeg har alltid vinduene åpne, så frisk luft får jeg. Jeg har både persienner og mørke gardiner, så mørkt nok er det. Jeg har gode rutiner på mentale avslapningsøvelser som gjør at jeg sovner ganske fort - ligger sjelden våken mer enn en halvtime i hvert fall. Og jeg ville rett og slett sove og slappe av i den gode sengen min fordi jeg vet at dagen etter blir så utrolig mye bedre da; mer opplagt, mindre smerter, bedre humør, mer effektiv og tror jammen jeg ser ørlite grann mer fresh ut også etter en god natts søvn.

02:06 ser jeg på klokka etter å ha ligget en stund og viftet med tærne. Kroppen er våken. Hodet er helt klart i full gang med en ny dag. Kroppen er rett og slett FERDIG med å sove, enda jeg VIL sove helt til klokka 06:00. Eller 07:00.

Det du vil får du til!

Pøh!

Fra barnemunn...

2009-08-17T17:33:00.004+02:00

Det er få ting som morer meg mer enn unger som uttaler seg i "hytt og gevær" om ting de har mer eller mindre peiling på. Kanskje mest det siste.

På vei hjem fra idrettsplassen i Ottestad nå i ettermiddag ble jeg tutet ørene fulle av forskjellige heia-rop. For Ottestad og Storhamar - og Gaza!

"Ja, jeg syns det er viktig å holde med Gaza i den konflikten. Gjør ikke du?" spurte Andrea.

"Vet du - jeg syns det er nesten helt umulig å ta stilling til den konflikten jeg" svarte jeg mens jeg prøvde å høres interessert ut. Sannheten er at jeg var så trøtt at jeg holdt på å kollapse, og det er dumt når man kjører bil.

Men gir poden opp? Nei da - hun var i slaget og syns tydeligvis det var hennes oppgave å forklare meg litt om denne konflikten.

"Jeg skal prøve å forklare deg. Det er riktig at Gaza bomba litt, men hva så?".....

Resten hørte jeg ikke - jeg bare lo. Høyt!!

Det tar tid

2009-08-11T11:44:00.002+02:00

Jeg vet ikke hvor mange ganger i livet jeg har hørt andre snakke om det, lest det og fått det fortalt; ”Ting tar tid”. Eller ”Rom ble ikke bygget på en dag”. Korte og greie uttrykk det der, og jeg tror kanskje de fleste har et veldig overfladisk forhold til uttrykkene. Jeg har i hvert fall alltid hatt det. Til i går kveld.

I går hadde jeg en virkelig dårlig dag. En dag som var full av smerter og tårer, og hvor alt føltes håpløst. Jeg var så full av følelser, og de var så såre og vonde og ville ut. Alle på en gang.

Jeg satt i stua, og hadde tent masse levende lys. Ellers var det mørkt. Lisa Nilssons stemme smøg seg ut av høyttalerene og la seg som omsorgsfull fløyel rundt kroppen min. Trengte inn i hjertet og ga lindring og trøst.

Det Tar Tid
(text & musik: Mauro Scocco)

Det finns ett liv efter allt det här
Men jag vet att du inte ser det nu
För det snurrar i ditt huvud
Och ditt hjärta har gått itu
Men låt dagarna gå tills det är klart
Och gör ingenting
Låt det ta den tid det tar

Jag kunde sagt dig som det var
Men du ville inte höra
Och vissa saker
Måste man kanske bara få göra
Ja det är som det är
Och det är sånt som sker

Ref: Det tar tid - att tro på kärleken
Det tar tid - att börja om igen
Det tar tid - att läka gamla sår
Det tar timmar, dagar, månader och år
Men tiden går

Du är ensam nu
Men det är väl lika bra
Att du lägger allt bakom dig
Ja, hör nu noga på mig
För jag vet hur det känns
Att vara nere
Jag har varit där du är
Låt det ta den tid det tar
För tid det är allt du har

Ref: Det tar tid - att tro på kärleken
Det tar tid - att börja om igen
Det tar tid - att läka gamla sår
Det tar timmar, dagar, månader och år
Men tiden går

Ref: Det tar tid...

Av barn og fulle folk....

2009-08-04T15:05:00.002+02:00

I følget uttrykket er det fra barn og fulle folk man hører sannheten. Stemmer sikkert av og til, men noen ganger lurer jeg litt.

I helgen fikk jeg en del meldinger på min mobil som ikke ga særlig mening. Ikke med min beste godvilje klarte jeg å skjønne at ordene skulle danne en setning med mening. Og mange ord hadde jeg slett ikke hørt engang! Jeg sjekket med en god venninne, og hennes første tanke var at vedkommende var dritings. Det kunne jo være forklaringen, tenkte jeg og svarte på meldingen at kommunikasjonen kanskje skulle fortsette en dag det ikke var fullt så mange ”alkihyler” inne i bildet. For ordens skyld: meldingene ble sendt fra Sverige.

Søndag møtte jeg en litt fornærmet person som ikke kunne skjønne at jeg hadde trodd at promillen nærmet seg 47,11…. Jeg ville gjerne ha hjelp til å tolke og oversette de mottatte meldingene, og leste de høyt for avsenderen. Vedkommende så ut som et spørsmålstegn og hevdet at det slett ikke var dette han hadde sendt. Han hadde sendt noe som var veldig klart og tydelig….

”Meldinga må ha blitt konvertert da den passerte grensa” hevdet avsenderen.

”Jøjje meg og milde himmel og er det mulig” tenkte jeg mens jeg lette fortvilet etter et passende ansiktsuttrykk…

Det er sommer, det er sol og det er søndag!

2009-08-02T22:20:00.007+02:00

Og på søndager drar man på utflukt. ”Man” denne søndagen besto av min nærmeste venninne og samtalepartner - i tillegg til meg selv. Hun kom og hentet meg, og jeg må si; hun så fantastisk flott ut! Ikke helt ”en hatt med slør og silkestrå”, men i hvert fall nydelig og pyntet med kjole og en lekker liten ”Gucci” på armen. Jeg benyttet sparkel, kitt og formtre som best jeg kunne, fikk ryddet litt i sveisen (som var nyfarget samme morgen) og av gårde bar det. Mål: Skafferiet på Helgøya.

Vi har vært på Skafferiet tidligere også, og for de av dere som enda ikke har tatt svippturen dit; ta dere tid til det. Pust med magen, ta med en god venninne, din mor eller bestemor – og dra ut og se, lukt, smak og nyt. Aaaaah….! Fantastiske omgivelser, nydelig utsikt, deilige bakevarer, hjemmelaget og forfriskende kalde drikker – eller en god kopp kaffe, og sist men ikke minst: særdeles hyggelig betjening.

Og jeg må få lov til å trekke fram sjæfen sjøl: Charlotte Holberg Sveinsen. Hun ER liksom Skafferiet, og det er noe med henne som gjør at jeg har følt meg så hjertlig velkommen de gangene jeg har vært der. Føles som jeg kjenner henne og at vi har kjent hverandre lenge. Jeg tar meg i å syns det er noe ordentlig herk at hun må jobbe når jeg er der. Syns liksom hun heller bare kunne suldre rundt der sammen med meg og kikke. Helt klart en god egenskap hos henne som hun helt sikkert kommer til å tjene mye på og gjøre suksess med. Og jeg unner henne alt mulig godt og all mulig suksess.

Akkurat i dag hadde alle andre (i verden?) også dratt på utflukt til Skafferiet, og det var så mye folk og så lang kø at jeg fikk nesten assosiasjoner til gamle dagers kø-ståing på IKEA. Men der stopper min sammenligning altså – bare så det er sagt. Vi bor heldigvis ikke så langt unna, så vi bestemte oss for å ta en tur en annen dag. Og vendte nesen hjemover. Stoppet imidlertid på Tingnes Spiseri og spiste lunsj. Eller middag. Og satt ute i sola og snakket og koste oss. Veldig god mat, spennende smaker og koselig betjening. Absolutt å anbefale.

Nå når dagen er på hell, stearinlysene er tent i stua og det snart er på tide å finne senga kjenner jeg en liten spire i magen. Jeg tror det er en følelse. Den har ikke presentert seg, bare listet seg forsiktig inn og satt seg ned. Jeg tror den heter Tilfreds og Lykkelig.

Så heldig jeg er!

Sommaren är kort...

2009-07-31T07:21:00.003+02:00

....det mesta regnar bort..... synger Tomas Ledin, og jeg henger meg på og synger for full hals mens jeg lager meg en kopp kaffe på min nye kaffemaskin fra Nespresso, tenner levende lys, tar på ullsokker, finner frem pledd og rigger meg til i sofakroken som en hvilken som helst høstmorgen i Norge. Alt hadde vært helt perfekt hadde det ikke vært for at vi bare har kommet til den siste julidagen, og at denne morgenen ikke skiller seg nevneverdig ut i forhold til de siste 20-30 morgenene. Og jeg snakker fortsatt om været.

I det hele tatt snakker vi mye om været i Norge, og det er kanskje ikke så rart. Vi har jo mye vær her i dette langstrakte landet vårt da, og jeg innrømmer at jeg til tider hardnakket påstår at å bo i Norge er for spesielt interesserte...

De fleste som har levd lenge - og enda lenger enn det..... husker sikkert monologen til Leif Juster hvor han snakker brennende engasjert om blant annet været og værmeldinger. Og det er dette med værmeldinger og vårt utrolige engasjement i forhold til værmeldingene jeg har tenkt litt på i disse morgentimene.

Jeg har nemlig ei venninne som er gift med en utlending, men de bor her i Norge. Og det er mannen hennes som har gjort meg oppmerksom på hvor rare værmeldinger vi har på TV her til lands. Ja, jeg har i hvert fall aldri tenkt på det før han påpekte det.

En ganske vanlig værmelding her i Norge inneholder ganske detaljert informasjon om temperatur, nedbør, vindretning, skylag og vindstyrke. Nyttig informasjon det, men det rare er jo at vi får en lang avhandling om hvordan været har vært den dagen vi akkurat er ferdig med. Og det er jo ikke bare informasjon om været i Norge vi får - neida, vi får vite hvor varmt det har vært ellers i Europa den dagen også! Er det for at vi skal kunne legge oss for natten, lykkelige for at vi ikke var akkurat der det var så innmari kald vind og mye regn den dagen? Eller for at vi skal gråte oss i søvn etter en regnvåt dag på Hamar fordi vi har fått en lang utredning om hvor fantastisk varmt og deilig vær de har hatt på Røros?

Selvfølgelig blir det også informert om hva slags vær vi kan forvente dagen etter og de påfølgende dagene, men det blir mest som reklamesnutter eller "teasere" å regne. Full informasjon får vi jo i etterkant.

Stein Erik og Tone?

2009-07-26T12:40:00.002+02:00

Det er skrevet spaltemeter på spaltemeter om Stein Erik Hagen og skatt og kroner og formue og arbeidsplasser og jeg-vet-ikke-hva de siste dagene, og enten du vil eller ikke så må du ha fått med deg noe av det. Og skal si engasjementet er stort blant folk også: det kjeftes og hylles over en lav sko. Akkurat det syns jeg er morsomt da. At folk kan bruke så mye energi på det de leser. Kanskje er det bare jeg som er i sommermodus og da ikke klarer å bli provosert? Jeg vet ikke.

Det jeg imidlertid vet med sikkerhet er at jeg syns Politisk redaktør i Dagbladet, Marie Simonsen er på grensen til å være like slagkraftig som min favoritt Anne-Kath. Hærland i gårsdagens Dagbladet. Hun kommenterer blant annet at Hagen syns det er "litt morsomt" at finansministeren rykker ut i forbindelse med hans "nyhet" om at han og Mille Marie har fått asyl i Sveits.

..."Derfor er det enten dumskap eller koketteri å late som de sterke reaksjonene overrasket ham. Hvorfor trodde Hagen TV2 ga ham sendetid? Fordi han er like brun som Tone Damli Aaberge?"

Med krøllet hale og nesevis...

2009-07-26T11:56:00.007+02:00

Den siste tiden har det vært mye skriving om svineinfluensa i media, og jeg innrømmer at jeg begynner å bli mektig lei fete typer og dommedagsspådommer. Jeg skjønner at det er viktig å nå ut med informasjon om symptomer og råd om hvordan unngå å bli smittet, men jeg blir så utrolig lei og sliten av måten det formidles på. Og omfanget. Jeg får assosiasjoner til maset fra foreldre til opprørske tenåringer; jo mer foreldrene maser - jo sikrere er det at tenåringene lukker ørene. Og som oftest er det for sent å mase da masingen begynner, for det handler jo ofte om noe man skulle lært for flere år siden.

Enda mer skremt ble jeg da min datter på snart 10 år en dag på vei hjem fra butikken kunne informere meg om at hvis svineinfluensaen blir like aggressiv som Spanskesyken, så vil 1,1 millioner mennesker dø i Europa og 5.800 av disse vil være nordmenn. Jeg trenger sikkert ikke si at hun også uttrykte bekymring for om hun kom til å kjenne noen av disse 5.800 nordmennene.... Dette er da ikke noe en 10-åring skal gå rundt å tenke på? Eller er jeg helt på bærtur her nå?

Når jeg i tillegg gårsdagens VG kunne lese at "Du kan ha svineinfluensa uten å vite det", så innrømmer jeg at jeg ikke klarer å ta sykdommen så veldig alvorlig.

Men jeg fortsetter å vaske meg på hendene etter at jeg har vært på do, jeg fortsetter å vaske hendene før og under matlaging, jeg fortsetter å vaske hendene før jeg skal spise, jeg fortsetter å vaske hendene innimellom ellers også, jeg fortsetter å holde meg for munnen når jeg hoster og/eller nyser og jeg fortsetter å ha desinfiserende våtservietter/gele i håndveska som jeg bruker når jeg ikke har tilgang på vann til håndvask.

Så hvis jeg skulle være smittet av svineinfluensa uten å vite om det, at jeg rett og slett ikke merker at jeg har et helt vannvittig grusomt farlig virus i kroppen fordi jeg ikke blir syk - så gjør jeg i hvert fall mitt for at jeg ikke skal smitte andre.

Dersom du IKKE er smittet men gjerne vil bli smittet, kan du oppsøke legevakta i Oslo. Der kan du - som illustrasjonsbildet viser - besøke et smittetoalett for å få ønsket oppfylt.

Happy-go-lucky vs. Krig og fred og sånn.....

2009-07-25T12:45:00.003+02:00

Er det mulig å klare å balansere mellom disse to ytterpunktene i en blogg?
Er det mulig å både være opptatt av overfladisk moro og på-kanten-humor OG dypere spørsmål og viktige og vanskelige spørsmål i livet?
Er det emner man slett ikke kan blogge om?
Finnes det blogge-tabuer? Eller er alt lov fordi mange er veldig anonyme når de blogger?

I mitt hode er det meste lov. Så lenge det ikke er ulovlig eller ondsinnet. Og så må bloggeren kunne be om unnskyldning hvis det er nødvendig. Det koster så lite.

Jeg innbiller meg at jeg ikke kommer til å erte på meg så mange i denne bloggen, men hva vet vel jeg?

...jeg er jo bare en kvinne......

Liv etter døden?

2009-07-25T11:50:00.002+02:00

Hvis du spør 100 mennesker om de tror på et liv etter døden, så vil du sikkert få to kategorier svar - og med mange nyanser. Jeg tror på et liv etter døden. Hvorfor? Fordi det er mest behagelig, og fordi jeg ikke klarer å forestille meg at det er bare INGENTING fra den dagen vi går ut av tiden.

På en venninnes blogg fant jeg en fortelling jeg syns er fin, og hun hadde funnet den et sted på nettet - og jeg har prøvd å finne opprinnelig kilde. Så har jeg prøvd å gjøre ting riktig i hvert fall :)

Det var en gang to tvillinger ble unnfanget.

Ukene gikk og de utviklet seg. Etter som bevisstheten vokste, lo de av glede.
"Er det ikke fantastisk å bli unnfanget? Er det ikke fantastisk å være i live?"
Sammen oppdaget tvillingene sine verdener. Da de fant ut av morens navlestreng ga dem liv, sang de av glede!
"Så stor er vår mors kjærlighet til oss at hun deler sitt eget liv med oss!"

Ukene ble til måneder og de så på hverandre og så hvor mye de forandret seg.
"Hva betyr det?" spurte den ene.
"Det betyr at livene våre går mot slutten", sa den andre.
"Men jeg vil ikke", sa den første. "Jeg vil være her for alltid."
"Vi har ikke noe valg", sa den andre. "Men kanskje det er et liv etter døden?"
"Men hvordan kan det være det", responderte den første. "Den livsviktige navlestrengen vil bli klippet, og hvordan er det mulig å leve uten den? En annen ting, vi har sett bevis på at noen har vært her før oss, men ingen av dem har kommet tilbake og fortalt oss om det er et liv etter døden. Nei, dette er slutten. Kanskje det ikkek finnes noen mor likevel?"
"Men det må finnes en mor", protesterte den andre. "Hvordan kom vi hit? Hvorfor fortsetter vi å leve?"
"Har du noen gang sett vår mor?", sa den første.
"Kanskje hun lever i hodene våre" Kanskje vi fant henne opp fordi tanken føltes god."

Den siste dagen ble de fulle av dype spørsmål og redsel. Til slutt kom øyeblikket da de skulle fødes. Da tvillingene hadde passert fra sin verden, åpnet de øynene og gråt av glede - for det de så, overgikk deres villeste fantasier.

Det er fødsel......og det er død?

Kilde: http://amarq.blogg.no/

Mål er mål!

2009-07-24T17:08:00.010+02:00

Jeg er ivrig håndballsupporter, og selv om bildet her ikke viser spilleren vår i blå-gul drakt, så er laget selvfølgelig Storhamar Håndball. Ingen over, ingen ved siden av. Og jeg mener uansett hvor vi ligger på tabellen! Ikke bare er det spennende, morsomt og engasjerende på kampene, men det er fasinerende mange flotte mennesker på laget og i appratet rundt også.

For meg som aldri har spilt håndball sjøl er det til tider ganske krevende å få med seg og skjønne alt det snakkes om når de som virkelig kan det - eller later som de kan det - legger ut om hvordan et lag eller enkeltspillere har prestert i en kamp. Eller ikke prestert.... Men jeg lytter og prøver å lære, men i mitt hode blir ord ofte forandret til bilder. Noen ganger praktisk. Noen ganger morsomt - og noen ganger fullstendig håpløst.

Etter kamper vi har tapt blir det ofte skrevet om og snakket om alle baklengsmålene. Og jeg har lagt merke til at man snakker ikke om baklengsmål uten å ha en særdeles alvorlig og bekymret mine. Men det er ikke dermed sagt at jeg skjønner bekymringen.

I mitt hode er baklengsmål morsomt. Og show. Og imponerende. Og aldri så lite frekt! Hva er galt med å lage litt show og ha selvtillit nok til å snurre rundt og skyte baklengs inn i mål?

Anja Andersen gjorde det.

Anja Edin gjør det.

Mål er mål!

Reptile gulp

2009-07-24T09:55:00.005+02:00

Du har helt sikkert vært utsatt for det, men det er ikke sikkert du har skjønt hva som har skjedd. Jeg snakker om reptile gulp. Ikke hørt uttrykket før? La meg forklare, så du vet hvordan du kan beskytte deg mot det i fremtiden.

Uttrykket "å spre edder og galle" er kanskje et mer kjent begrep for de fleste, og det er kanskje det nærmeste kjente jeg kan bruke som sammenligning for reptile gulp. På nettet finnes det faktisk flere diskusjoner og linker om dette, og det finnes også en "fasit" som avklarer at det heter "edder og galle" og ikke "eder og galle". Men begge deler er egentlig gode beskrivelser. Men altså: ordet "edder" kommer fra Danmark og betyr gift. Det tilsvarende norske ordet er "either".

Men tilbake til reptile gulp...

For omtrent hundre år siden jobbet jeg i Telenor i Oslo, og ved en anledning - det var helt sikkert i forbindelse med en av de mange tusen omorganiseringene - hadde min sjef leid inn en konsulent (alle var jo konsulenter og ble leid inn for hundre år siden) - som skulle være med oss en dag (eller var det to?) og....ja, hva var det han skulle egentlig? Det husker jeg faktisk ikke, men det jeg husker er at han het Hans og at han snakket om reptile gulp. Han snakket så levende og engasjerende om reptiler og reptile gulp at jeg sporenstreks limte det inn i min ordliste og ordforråd.

Reptiler: uffere, klagere, negative personer, de som alltid rakker ned på noe, de som påpeker feil men som selv sjelden bidrar, en venn/kollega/familiemedlem som du kanskje skal vurdere å fjerne deg litt fra....

Gulp: trenger det egentlig nærmere beskrivelse eller forklaring?

De reptile gulpenen skiller seg til en viss grad fra andre gulp. De er mer klebrige og seige, men nesten usynlige i motsetning til de gulhvite, illeluktende "splættene" som kommer ut av våre søte, små, håpefulle. Det gjør at reptile gulp også er vesentlig mer vanskelig å oppdage - for så å kvitte seg med. Og smitteeffekten er stor!

Du merker ikke at du er smittet før du er syk, men da skjønner du ikke at du selv har blitt en reptil som går rundt og gulper, for du trives så godt sammen med de andre reptilene i den seige gulpe-kulpen (på mange arbeidsplasser er dette kantina eller det som tidligere var røykerom eller sofa-kroker-hvor-vi-koser-oss-så-innmari).

Enkelte ganger er det imidlertid godt å komme med surmaga uttalelser som er totalt blottet for positivitet og konstruktivt innhold. Det jeg tror er viktig, er å være bevisst på at man gjør det når man gjør det. Og så trenger man jo ikke ikke dele gulpene sine med alt og alle.

Jeg har en fantastisk god venninne, og til henne kan jeg si: Kan jeg få komme med noen reptile gulp? Jeg får alltid lov, og da blir det bare komisk egentlig. Å høre seg selv komme med så mye tullprat på en gang. Og så ler vi av det hele.

Og en god latter forlenger livet. Glem ikke det.

Sånn er livet

2009-07-24T09:24:00.002+02:00

Sånn er livet - et program for deg som har radio.

Var det ikke det som var reklamen for "Sånn er livet" i gamledager da? Jeg mener å huske det. Koselig program var det også. Lurer på om jeg hørte det sammen med farmor av og til.
Jeg vurderte å kalle bloggen min

"Sånn er livet - en blogg for deg som har nettilgang"

men det ble litt i overkant svulstig og ambisiøst syns jeg. Lille meg blogger nok ikke for alle som har nettilgang. Derfor blir det heller

Sånn er livet
En blogg for meg.
Og deg.

Hvis du vil.